onsdag 14. desember 2011

Omvendt undervisning

Av: Svend Andreas Horgen, HiST

Begrepet "Omvendt undervisning" er spennende og brukes av stadig flere i skoleverket. Det involverer god bruk av video, og handler kort og godt om å gjøre leksene på skolen og flytte det en normalt gjør på skolen (forelesninger/undervisning) til å foregå hjemme. For å lykkes med det siste, blir video sentralt. Derfor kan det være interessant å kjenne til idéene bak "omvendt undervisning" i forbindelse med snarfilm-prosjektet. 

Se gjerne denne presentasjonen av Ingunn Kjøl Wiig som raskt og effektivt gir en fin introduksjon til idéene bak konseptet: 

Lærer og mye brukt foredragsholder Elisabeth Engum har testet ut omvendt undervisning i matematikkundervisning, og hun har laget en videopresentasjon som forteller litt om konseptet og viser slik undervisning i praksis: 




Det er også noen som har opprettet et samarbeidsområde på web hvor en kan lese erfaringer fra lærere som tar i bruk omvendt undervisning. Det er særlig interessant å se på listen over fordeler ved denne måten å tenke på. 

Her er noen viktige spørsmål:

  • Er dette relevant for Snarfilm-prosjektet? 
  • Er dette noe vi kunne anvendt i høgere utdanning - hvor formidlingstradisjonen står veldig sterkt? 
  • Har vi med vårt "snarfilm-konsept" noe å bidra med overfor de som er interesserte i omvendt undervisning? 
  • Har du som leser dette testet ut omvendt undervisning og gjort deg erfaringer med i hvilken grad video er viktig for å lykkes med omvendt undervisning? 
Legg gjerne igjen en kommentar. 

mandag 12. desember 2011

Snarfilm-blooper

Av: Svend Andreas Horgen, HiST

Line og Hugo fra HiNT gjorde et snarfilm-opptak av et Skype-intervju med meg. Det gikk relativt bra, men vi måtte øve oss et par ganger før det tekniske var på plass. Her er bakomfilmen med en såkalt "blooper":

mandag 5. desember 2011

Selvretting av øvinger med videohjelp

Av: Geir Maribu, HiST

Bruken av innleveringsoppgaver i en eller annen form er mye brukt i fjernundervisning. Ja man kan vel kanskje si at det er helt nødvendig med den type læringsaktiviteter når studenten befinner seg på helt andre steder enn på campus der læreren er. Dette er en viktig læringsaktivtet fordi studenten først må jobbe seg gjennom en del aktiviteter, deretter sende den inn til lærer som retter og kommenterer på det innleverte arbeidet. Det er flere viktige læringselementer her: a) studenter jobber selv med lærestoffet, noe som er viktig for læring, og 2) det gis tilbakemelding og vurdering av det innleverte arbeidet.

Men det er ikke sikkert at alt alltid er så rosenrødt som beskrevet her. Det kan f.eks. hende at studenten gjør et kjapt og overfladisk arbeid, det kan ta flere dager før lærer gir tilbakemelding på innleveringen og til sist kan det sies at kanskje er ikke tilbakemeldingen allverdens god heller.

I tillegg er det et annet aspekt også. Det er at med et stort antall studenter kan det ta lang tid før man får gått gjennom alle innleveringene. Mange innleveringer kan også føre til raskere rettinger og dermed lavere kvalitet på rettingene og på tilbakemeldingene til student. Dette vil forverre seg jo flere studenter det skal rettes for.

Så her ligger det til rette for å tenke anderledes og kreativt for å finne alternative måter å rette øvinger på. Dette er spesielt viktig når antall studenter er stort. Min idé er som følger: Hvorfor ikke la studentene gjøre rettingen selv?". Lignende opplegg er gjort av andre også, f.eks der studentene retter hverandres øvinger.

Mitt opplegg er slik: Til hver oppgave i innleveringen lages det en film som er et utvidet løsningsforslag til oppgaven. Her beskrives det som kreves av svaret på oppgaven. Men i tillegg sies det også en del rundt oppgaven, f.eks alternative svar, tema som grenser opp til oppgaven med mer. Studentene leverer inn oppgaven på vanlig måte og blir da bedt om å rette sin egen oppgave etter å ha sett gjennom filmen for den aktuelle oppgaven. Studenten skal så gi poeng til sin egen besvarelse etter å ha sett "lærers besvarelse" på film. Svaret skal gis i prosent. Studentene skal også skrive en kort begrunnelse for hvorfor den og den prosenten ble gitt enten det var et godt svar eller det var et dårlig svar. Denne prosenten er det grunnlaget som lærer bruker for godkjent/ikke godkjent av besvarelsen.

Hvorfor har jeg tro på dette opplegget? Jo det viktigste er at studenten ikke "slipper taket" i innleveringen. Han/hun må faktisk jobbe mer med øvingen, og det rett etter at den er levert inn. Dette tror jeg studenten vil lære mer av. Det normale er at studenten betrakter seg som ferdig med oppgavene etter at besvarelsen er levert inn. Da er de kun interessert i godkjent/ikke godkjent og ikke så mye det faglige lenger. Kanskje kikker de litte grann på kommentarere som gis. Jeg tror heller ikke studentene jobber seg gjennom løsningsforslagene slik de burde. Derfor har jeg tro på dette nye opplegget.

Nedenfor ser du et eksempel på en slik film i en innlevering om prosesser i faget Praktisk Linux. Til sammen var det sju oppgaver i denne innleveringen og til alle sju oppgavene var det en slik film.



Hva synes så studentene om dette opplegget? For å finne ut av dette laget jeg en liten spørreundersøkelse i faget. Til sammen fikk jeg 10 svar som er cirka halvparten av studentene i faget. Ikke allverden med svar med andre ord, men det gir en liten pekepinn.

  • På spørsmål om det gikk greit å rette sin egen øving på denne måten svarte 60% ja mens 40& var nøytral.
  • På spørsmål om de lærte mer om temaet på denne måten enn om faglærer rettet var bildet mer variert. 40% sa ja, 20% var nøytral og 30% sa nei. Flest sa ja her også så det er jo ganske oppløftende.
  • På spørsmål om det ga ekstra læring å se gjennom filmene etter at en først hadde jobbet med lærestoffet på egen hånd sa 60% ja, 20% var nøytral og 20% sa nei.
  • Jeg spurte også om de kunne tenke seg et opplegg der en annen student gjorde rettingen. Da svarte kun 10% ja mens 90% sa nei. Ganske klar melding dette med andre ord.

I et åpent spørsmål til slutt var det en som foreslo at lærer kunne rette etter at student hadde gjort en selvretting. Dette for å fange opp mulige faglige misforståelser. En student påpeker også at ting som er tatt med i besvarlsen og som ikke behandles i løsningsvideoen kan ble stående ukommentert. Det er en svakhet med opplegget. En påpeker også at det å se gjennom filmene på et tidspunkt da man faktisk hadde jobbet med lærestoffet selv, var det viktigste i dette opplegget, og ikke selve selvrettingen.

Tilbakemeldingene var altså ganske oppløftende. I tillegg kom det flere god tips i det åpne spørsmålet der studentene fritt kunne kommentere opplegget. Konklusjonen er at metoden bør videreutvikles og forbedres.

Hva synes du om denne måten å rette øvinger på? Har jeg rett i mine antagelser om at studentene betrakter seg som ferdig med oppgavene når de leverer? Kunne du (dvs student) tenkt deg å rette dine egne øvinger på denne måten? Har du noen idéer til hvordan opplegget kan forbedres?