Nyttig YouTube-funksjonalitet

Av: Atle Nes, HiST

Idag har jeg testet ut noen av de nye funksjonene som er kommet på YouTube. En av nyhetene som du kanskje har lest om er at du nå kan øke opplastingsgrensen av videoer til 20 GB. Dette gjør du ved å registrere mobilnummeret ditt. Når det gjelder snarfilm er det ikke denne funksjonen som er mest interessant. Vi er jo opptatt av å lage korte videosnutter!

Mer interessant er nye måter å laste opp video på og mulighet for redigering av video direkte på YouTube. Det mest vanlige er å laste opp videofiler, men visste du at du kan ta opp video direkte fra webkamera? Løsningen til YouTube som du ser et skjermbilde av nedenfor, bruker Flash og du har mulighet til å velge video- og lydkilde i grensesnittet dersom du har flere mikrofoner og webkameraer tilkoblet din maskin.

En annen mulighet er å bruke mobiltelefonen direkte. Du sender helt enkelt en epost til en epostadresse generert av YouTube. Opptak kan dermed gjøres ute i felt.

En annen interessant funksjon som er dukket opp på YouTube er muligheten for å redigere de videoene som er lastet opp – direkte i nettleseren. "YouTube video editor" inneholder en tidslinje som lar deg kombinere flere videoer i en sekvens med valg av overganger og legge til musikkspor etc.

I samme grensesnittet finnes det også funksjoner for å redigere litt på enkeltvideoene som er lastet opp. Vi finner mulighet for å trimme videoene i forkant og bakkant, rotere video, endre intensitet/kontrast og legge på tekst i videoen. Spesielt trimming av video kan være nyttig om man har fått med litt for mye og ønsker å kvitte seg med starten eller slutten i videoen.

Som vi ser er det dukket opp mye interessant funksjonalitet som gjør at vi kan bruke funksjonalitet på YouTube istedet for å måtte gå veien om et program på egen datamaskin. Etterhvert vil vi kanskje se enda bedre videoredigering direkte i nettleseren ettersom YouTube har vist interesse for den norske tjenesten WeVideo.

Du kan lese på http://www.aftenposten.no/kultur/article4259519.ece for mer informasjon om WeVideo.

Har du tips til andre nyttige funksjoner å kjenne til i YouTube eller tilsvarende tjenester?

Skypeintervju som snarfilm

Av: Svend Andreas Horgen, HiST

Høgskolen i Nord-Trøndelag ønsket å motivere studentene i kurset "IKT for lærere". De skulle ha om digitale tester på en samling, og Hugo Nordseth spurte om jeg kunne la meg intervjue over Skype og svare på noen spørsmål. Vi tok opp intervjuet og la ut på YouTube slik at studentene kunne se i forkant av samlingen. Resultatet kan du se her:



Hele intervjuet er på 2 minutter og 30 sekunder, men vi måtte gjøre to prøveopptak før det tredje ble bra. Totalt brukte vi 30 minutter på dette, men vant noen nyttige erfaringer, og jeg tror det vil være mulig å gjøre et tilsvarende opptak på sparket neste gang. Altså lage en vaskeekte snarfilm.

• Hugo hadde forberedt to spørsmål som jeg svarte på mer eller mindre på sparket. Altså tilnærmet null tid i forberedelse. 
• Ved HiNT hadde Line testet ut forskjellig programvare for screencasts (jing, camstudio, WM capture) men alle programmene hadde problemer med å ta opp lyd ved opptak av skypemøter. Ved å installere en add-on til Skype som het VodCaster løste problemet seg da vi testet i forrige uke, men samme dag som intervjuet med Svend Andreas ble skype oppdatert ved oppstart, noe som gjorde at VodCaster fikk problemer - så store problemer at vi ikke vil anbefale programmet... vi måtte til og med avinstallere og reinstallere skype for at spesielt lyd skulle fungere etterpå! 
• Jeg tok derfor opp det som skjedde på min skjerm med programmet ScreenFlow for Mac. Kunne også brukt Camtasia eller andre skjermopptaksprogrammer. 
• I første opptak ble jeg (som intervjuobjekt) vist i et bittelite vindu nederst til venstre. Derfor gjorde vi et nytt opptak hvor Skype-vinduet ble justert til ca 800x600 piksler stort, og der jeg og Hugo ble vist i like store vinduer. 
• Et problem med denne formen for opptak er å fange opp lyden både fra mikrofonen og rommet. Det er derfor viktig å gjøre et lite testopptak for å være sikker på at de lydkildene du har valgt fungerer. 
• Når opptaket var gjort, kuttet jeg bort de første 5 sekundene. Du ser at intervjuet stopper brått, men det gjør ikke noe. Det er etter min vurdering ikke behov for noe mer introduksjon eller avslutning enn det vi har gjort her. 

Til slutt noen spørsmål til deg: Hva synes du om opptaket? Fungerer dette greit? Har du erfaringer med denne typen opptak? Vi fikk ikke testet ut med Camtasia, men skulle gjerne visst om Camtasia klarer å ta opp både lyd og bilde av en skypesamtale. Vet du om det går?

Spørsmål og svar-video

Av: Svend Andreas Horgen, HiST

Her er noen aha-opplevelser og ønske om input fra deg.

En student stilte et spørsmål i programmeringsfaget jeg kjører som pilot i Snarfilm-prosjektet. I stedet for å svare med tekst slik jeg bruker å gjøre når studenter står fast, fikk jeg lyst til å svare i form av video.

Jeg tenkte litt før jeg startet. En video hvor jeg peker, forklarer og demonstrerer ved å snakke direkte til studenten, bør være mer verdifull enn det jeg klarer å formidle med bare ren tekst i en e-post. Men selv om vi snakker om snarfilm-produksjon og kravet til kvalitet ikke er særlig høyt for denne type video, så er det unektelig tidkrevende å lage en slik videosnutt. Det vil si: Det er ikke nødvendigvis mer tidkrevende å lage en slik videosnutt enn det er å skrive en tekstlig forklaring. Det som er tidkrevende, er faktisk å svare denne ene studenten.

Så jeg tenkte litt videre: Hva med å gjøre om spørsmålet til studenten til en generell læringsressurs? Aha, der har vi det! En spørsmål og svar-video må det bli. Studenten får svar på spørsmålet sitt, og hvis jeg anonymiserer og gjør svaret generelt nok, kan videoen brukes overfor andre studenter - preventivt. Altså for å unngå tilsvarende spørsmål i fremtiden og hjelpe de som står fast. Som en FAQ-aktig video (FAQ = Frequently asked questions = Spørsmål og svar).

Videre slo det meg: Jeg bør ikke bare lage en video, men to videoer. En med spørsmålet og en med svaret mitt. Hvorfor skille ut spørsmål og svar i to videoer? Hmmm. Jo, jeg ser flere fordeler. Kanskje du har noen tanker om hvorfor det er lurt?

Her kan du se resultatet. Video 1: Spørsmål og problemstilling




Video 2: Forslag til løsning




Jeg gjentar spørsmålet mitt: Hva kan være fordelaktig med å lage en slik spørsmål og svar-video som to videoer i stedet for en? Jeg ser flere poenger med det, gjør du? ;-)

Tips: Webinar 27.oktober

Uninett (eCampus) arrangerer et webinar den 27.oktober kl 12 som alle kan delta på. Bent Kure og Magnus Nohr skal holde innlegg. Det handler om erfaringer fra opptak av forelesninger. 

http://www.ecampus.no/2011/10/10/ecampus-webinarserie/

Hva hindrer oss?

Av: Bent Kure, UiO

Hvorfor lages det ikke flere snarfilmer? Hvilke hemmende faktorer gjør seg gjeldende?

Axel Strømme har inspirert mange og de fleste som har hørt ham, opplever jeg at er fascinert og har tro på denne form for video til bruk i undervisning – på ulike måter. Men hvis vi alle (eller mange av oss)
er så fascinert, hvorfor er det ikke flere som setter i gang. Et unntak er jo Snarfilmprosjektet, som har blitt tent på dette. Men hvor blir det av alle andre? Problemstillingen lyder som følger: Hvilke faktorer virker hemmende på produksjon av snarfilmer eller videovitaminer som Alex Strømme kaller det? Jeg vil prøve med noen kommentarer og mulige svar, men ønsker flere innspill.

TEKNIKKEN, dvs utstyret tilgjengelig og lett å bruke? Ja. Med det er jo stort sett bare å trykke på record knappen, lagre og så legge ut på nettet. Ingen hemmende faktor!

METODIKKEN. Er vi sikre på hvordan en snarfilm skal brukes rent metodisk. En ting er å lage en liten snarfilm, men hvordan kan vi gi den en pedagogisk merverdi i form av en god metodikk? Det er ikke bare å lage en video og publisere den for studentene. Det må lages en oppgave knyttet til den, i form av noe de skal gjøre, svare på eller i form av en spennende problemstilling. Kan dette være en hemmende faktor? Mulig.

KVALITETEN. Snarvideoer skiller seg ikke ved sin gode tekniske kvalitet eller dramaturgi. De er jo laget raskt. Driver vi (og studentene) kanskje ubevisst og sammenligner med proffe videoer og filmer på kino, TV, Internettet eller DVD? Selv om vi synes at snarfilmen vi har laget er god i øyeblikket, så er den rent objektivt av dårlig kvalitet. Virker dette inn på oss. For min egen del har jeg laget noen videoer som ligger på YouTube. Når jeg ser på dem i etterkant, er jeg ikke så stolt. Jeg synes jeg kunne laget dem bedre, mye bedre. Legger vi altså listen for høyt? Jeg tror at vi mer eller mindre ubevisst blir påvirket av dette. Hvis dette er en hemmende faktor, hva gjør vi? Bruke mer tid og krefter? Skolere oss? Gi blaffen i kvaliteten og fokusere på læringseffekten.

ER DU EN GOD REGISØR? Vi er jo alle oppvokst med å skrive. Det kan de fleste akademikere. Noen kan tegne også, hvis de var så heldige å gå på en skole hvor det ble verdsatt. Men NESTEN ingen akademikere har gjennom sin utdanning eller arbeid lært å lage video. Vi er jo dilettanter av beste slaget. Ville det være lettere å lage snarfilm, om vi kunne håndverket? Ja, så absolutt tror jeg.

STOLTE OG SERIØSE. Akademikere er som regel seriøse, stolte over det de kan og gjør og liker å fremstå som folk med høy kvalitet. Er det slik at en snarfilm, inni oss, ikke helt blir akseptert. Det er med på å senke vår anseelse. Satt på spissen: Hvordan reagerer Alex Strømme sine kollegaer på hans videovitaminer. Får han en høyere akademisk anerkjennelse blant sine kollegaer? Jeg håper det, men tro det ikke.

TAR TID. Ja det tar noe tid, men budskapet fra flere er at de gjør det der og da, på tur, på vei til jobben, på bussen eller hjemme på kjøkkenet. En ide slår ned, mobiltelefonene hentes, og vips har du tatt opp en snarfilm som kan brukes. Er det så enkelt? Jeg tror en del vil oppleve at det tar en del tid. Og tid er jo ikke det vi har mest av.

MANGEL PÅ TRO. Skal man bruke tid på noe, så er det ofte en fordel å ha tro på at det lønner seg, at det har noen hensikt for en selv eller andre. Er vi sikre på at snarflimer har en effekt. Er det gjort noen undersøkelser som kan støtte opp om dette. I akademia er det jo ofte slik at noe må forskes på og bevises, før vi tror på det. Er vi fanget i vårt eget akademiske nett? Ja, mange er nok det.

NORMALITET. Mange mennesker liker ikke å skille seg ut, men følger strømmen, flyter på en flåte nedover den akademiske strøm. Vi er ofte redde for å skille oss ut, tar ikke å ta sjanser, prøve noe nytt i tilfelle vi ikke får det til. Alex Strømme er jo et glimrende eksempel på en som tørr. Er det for få av oss som tørr? Er vi redde for å skille oss ut? Kan være en hemmende faktor. Hvor mange akademikere driver med karaoke? Ikke mange. Mye tryggere med Quiz.

Til slutt: Hvis du kan tenke i gjennom hva du tenker og føler om dette med å lage, publisere og bruke snarfilmer, så har du sikkert noen synspunkter. Hvorfor har ikke du laget 20 stykk det siste året? Hva har hindret eller hemmet deg?