tirsdag 26. april 2011

Om vurdering og tilbakemelding

Av: Robin Munkvold, HiNT

Vi har i tidligere prosjekter jobbet en del med medstudentvurdering (peer review / peer assessment) og sett på hvordan dette kan struktureres og motiveres for i en undervisingssituasjon (se blant annet assess2010.wikispaces.com). Kan vi bruke snarfilm for å demonstrere og motivere for denne type arbeid også?

Med utgangspunkt i http://www.strath.ac.uk/learnteach/learning/ og videre klikk inn på f.eks http://www.strath.ac.uk/learnteach/learning/students/assessfeedback/ finner vi blant tips for hvordan studenter skal kunne skal få best mulig effekt på læringen (Make your feedback work for you) – med utgangspunkt i ulike tilbakemeldinger (og tilbakemeldingsformer). Her setter de blant annet opp ordet FEEDBACK og legger inn setninger bak hver bokstav:

  • Find out what is required
  • Exchange ideas with peers about criteria and approach
  • Evaluate your own work
  • Discuss the feedback you receive
  • Be proactive in giving and seeking feedback
  • Ask for the feedback you want
  • Create study groups for feedback conversation
  • Keep a note of feedback, reflect and act on it

Nettstedet http://www.reap.ac.uk/ er bygd opp med utgangspunkt i prosjekter som REAP (Re-engineering Assessment Practices Project) og PEER (Peer Evauation in Education Review). Nettstedet er bygd opp av en David Nikol. Via dette nettstedet lenkes det også opp til en del ressurser på "peer review", deriblant en del verktøy som skal støtte opp omkring administrering av dette (se http://www.reap.ac.uk/PEER/Software.aspx). En fin videosnutt på dette: http://www.cs.auckland.ac.nz/~j-hamer/Aropa-the-movie.html med påfølgende artikkel: http://www.cs.auckland.ac.nz/~j-hamer/peer-assessment-using-Aropa.pdf

mandag 11. april 2011

Krysspost: Studentene lager video

Dette innlegget er originalt postet på http://blogg.itfag.hist.no men passer så godt her tematisk sett at jeg kryssposter

Av: Svend Andreas Horgen, HiST

Studentene i 2.klasse i faget Samarbeidsteknologi fikk i øvingsoppgave å lage videoer om temaet Samarbeid på nettet. De skulle utforske verktøy som Skype, Etherpad, Adobe Connect, Google Docs og liknende, og sette inn i en profesjonell sammenheng. Oppgaven lød:

Dere skal lage en video som presenterer et eksempel på god bruk av samarbeidsverktøy. Videoen må ikke være mer enn 5 minutter lang. Det kan være vanskelig å begrense seg til bare 5 minutter, så her må dere planlegge godt. Husk at målgruppen ikke kan noe om samarbeidsverktøy, så dette må kommuniseres godt. Dere må gjerne være kreative.

Ordet "kreative" var smart å ta med, for du verden, her var det mye kreativt og bra! De bidragene hvor studentgruppen har gitt samtykke til at filmen kunne vises, er inkludert under (se gjerne i fullskjerm).







Tror du dette var lærerikt, og kan produktene være til nytte for andre? Har du innspill, så er det som vanlig veldig kjekt med kommentarer.

fredag 8. april 2011

MAKVIS for video

Av: Bent Kure, UiO

Vi må ha fokus på å bruke video på de områder hvor video har et fortrinn. Hvor har så video sin fordeler? Det kan være nyttig å knytte dette til MAKVIS:

Motivasjon
I en hverdag som ofte er preget av tekst, tekst, tekst og ord, kan en video virke motiverende, enten på grunn av selve innholdet (interessant, morsomt m.m.) eller pga selve mediet.

Aktivitet
Lineær video er jo i seg selv ikke aktivitetsfremmende, med mindre innholdet på en eller annen måte oppfordrer til eller fører til aktivitet. En video med dertil knyttet oppgave, kan på en fin måte føre til en eller annen form for aktivitet. I denne sammenheng er det viktig å tenke på aktivitet som noe mer enn fysisk aktivitet, men også ha fokus på det jeg liker å kalle kognitiv aktivitet. Det vil si at det skjer en aktivitet oppe i hodet, i de små grå, at studenten tenker, reflekterer, vurderer, sammenligner, analyserer, skriver eller formidler egen kunnskap til andre. Det er i stor grad gjennom slik kognitiv aktivitet at læring skjer.

Konkretisering
Video egner seg godt til å konkretisere reelle forhold, som prosesser, hvordan ting skjer, teknikk, bevegelser, fenomen m.m. Der hvor video har en klar fordel er å vise menneskelige forhold, væremåter og egenskaper. Den egner seg til å få frem det unike ved f.eks. menneskelig kommunikasjon, hvordan barn leker, hvordan en samtale kan mistolkes, hvordan man skal veilede, - få frem følelser, holdninger m.m. Ikke bare gjennom ord, men gjennom kroppsspråk.

Variasjon
Video kan også brukes for å skape variasjon i undervisningen. Variasjon i seg selv er ofte en god ting. Motivasjon og variasjon hører ofte sammen, og kan i mange tilfeller skape interesse, i en studiehverdag fylt av tekst, ord, men lite bilder. Men vi skal huske på at vi på dette området har med en meget bevisst målgruppe å gjøre, en målgruppe som har vokst opp med knallgode filmer, MTV, YouTube, m.m. og som stiller store krav til kvalitet. Alex Strømme kan ikke måle seg mot disse, om vi skal legge vanlige kriterier til grunn, men de har sin sjarm, sin stil, sin egenhet, jo nesten sin egen dogmestil, som ser ut til å slå til. Hvis han har oppnådd at studentene hans åpner siste video for å se hva Alex har funnet på denne gangen, så har han oppnåd noe. Her er et par eksempler på videoer han har laget:


Individualisering
Viktig prinsipp for læring, og på dette området ser jeg ikke at video har så store fordeler sammenlinget med f.eks. det skriftlige. Ser vi derimot på video med opptak av forelesninger, er det klart at en slik video har klare fortrinn ved at hver enkelt kan spille av, uavhengig av tid og sted, når det passer han selv, spole tilbake etter behov og hoppe fremover i filmen. Men nå er det vel ikke slike filmer som dette prosjektet skal ta opp.

Samarbeid
Her slir spørsmålet i hvilken grad en video kan stimulere eller føre til mer samarbeid mellom studentene. Kanskje ikke videoen i seg selv, men en oppgave i tilknytning til videoen: "Se denne videoen sammen med to medstudenter, sett dere så hver for dere i to minutter og skriv ned de tre viktigste problemstillingene dere finner (viktig med noe individuell jobbing til å begynne med, slik at alle får tenkt SELV). Kom så sammen, presenter det som dere skrev ned, og bruk 20 min på å drøfte dere frem til hvilke tre problemstillinger i priorotert rekkefølge som er viktigst. Presenter resulatet på nett e.l. ?"


Har du andre tanker eller eksempler på bruk av video som passer inn i MAKVIS-modellen?