Omvendt undervisning

Av: Svend Andreas Horgen, HiST

Begrepet "Omvendt undervisning" er spennende og brukes av stadig flere i skoleverket. Det involverer god bruk av video, og handler kort og godt om å gjøre leksene på skolen og flytte det en normalt gjør på skolen (forelesninger/undervisning) til å foregå hjemme. For å lykkes med det siste, blir video sentralt. Derfor kan det være interessant å kjenne til idéene bak "omvendt undervisning" i forbindelse med snarfilm-prosjektet. 

Se gjerne denne presentasjonen av Ingunn Kjøl Wiig som raskt og effektivt gir en fin introduksjon til idéene bak konseptet: 

Det omvendte klasserommet

View more presentations from Ingunn Kjøl Wiig

Lærer og mye brukt foredragsholder Elisabeth Engum har testet ut omvendt undervisning i matematikkundervisning, og hun har laget en videopresentasjon som forteller litt om konseptet og viser slik undervisning i praksis: 

Det er også noen som har opprettet et samarbeidsområde på web hvor en kan lese erfaringer fra lærere som tar i bruk omvendt undervisning. Det er særlig interessant å se på listen over fordeler ved denne måten å tenke på. 

https://sites.google.com/site/omvendtundervisning/fordeler

Her er noen viktige spørsmål:

• Er dette relevant for Snarfilm-prosjektet? 
• Er dette noe vi kunne anvendt i høgere utdanning - hvor formidlingstradisjonen står veldig sterkt? 
• Har vi med vårt "snarfilm-konsept" noe å bidra med overfor de som er interesserte i omvendt undervisning? 
• Har du som leser dette testet ut omvendt undervisning og gjort deg erfaringer med i hvilken grad video er viktig for å lykkes med omvendt undervisning? 

Legg gjerne igjen en kommentar. 

Snarfilm-blooper

Av: Svend Andreas Horgen, HiST

Line og Hugo fra HiNT gjorde et snarfilm-opptak av et Skype-intervju med meg. Det gikk relativt bra, men vi måtte øve oss et par ganger før det tekniske var på plass. Her er bakomfilmen med en såkalt "blooper":

Selvretting av øvinger med videohjelp

Av: Geir Maribu, HiST

Bruken av innleveringsoppgaver i en eller annen form er mye brukt i fjernundervisning. Ja man kan vel kanskje si at det er helt nødvendig med den type læringsaktiviteter når studenten befinner seg på helt andre steder enn på campus der læreren er. Dette er en viktig læringsaktivtet fordi studenten først må jobbe seg gjennom en del aktiviteter, deretter sende den inn til lærer som retter og kommenterer på det innleverte arbeidet. Det er flere viktige læringselementer her: a) studenter jobber selv med lærestoffet, noe som er viktig for læring, og 2) det gis tilbakemelding og vurdering av det innleverte arbeidet.

Men det er ikke sikkert at alt alltid er så rosenrødt som beskrevet her. Det kan f.eks. hende at studenten gjør et kjapt og overfladisk arbeid, det kan ta flere dager før lærer gir tilbakemelding på innleveringen og til sist kan det sies at kanskje er ikke tilbakemeldingen allverdens god heller.

I tillegg er det et annet aspekt også. Det er at med et stort antall studenter kan det ta lang tid før man får gått gjennom alle innleveringene. Mange innleveringer kan også føre til raskere rettinger og dermed lavere kvalitet på rettingene og på tilbakemeldingene til student. Dette vil forverre seg jo flere studenter det skal rettes for.

Så her ligger det til rette for å tenke anderledes og kreativt for å finne alternative måter å rette øvinger på. Dette er spesielt viktig når antall studenter er stort. Min idé er som følger: Hvorfor ikke la studentene gjøre rettingen selv?". Lignende opplegg er gjort av andre også, f.eks der studentene retter hverandres øvinger.

Mitt opplegg er slik: Til hver oppgave i innleveringen lages det en film som er et utvidet løsningsforslag til oppgaven. Her beskrives det som kreves av svaret på oppgaven. Men i tillegg sies det også en del rundt oppgaven, f.eks alternative svar, tema som grenser opp til oppgaven med mer. Studentene leverer inn oppgaven på vanlig måte og blir da bedt om å rette sin egen oppgave etter å ha sett gjennom filmen for den aktuelle oppgaven. Studenten skal så gi poeng til sin egen besvarelse etter å ha sett "lærers besvarelse" på film. Svaret skal gis i prosent. Studentene skal også skrive en kort begrunnelse for hvorfor den og den prosenten ble gitt enten det var et godt svar eller det var et dårlig svar. Denne prosenten er det grunnlaget som lærer bruker for godkjent/ikke godkjent av besvarelsen.

Hvorfor har jeg tro på dette opplegget? Jo det viktigste er at studenten ikke "slipper taket" i innleveringen. Han/hun må faktisk jobbe mer med øvingen, og det rett etter at den er levert inn. Dette tror jeg studenten vil lære mer av. Det normale er at studenten betrakter seg som ferdig med oppgavene etter at besvarelsen er levert inn. Da er de kun interessert i godkjent/ikke godkjent og ikke så mye det faglige lenger. Kanskje kikker de litte grann på kommentarere som gis. Jeg tror heller ikke studentene jobber seg gjennom løsningsforslagene slik de burde. Derfor har jeg tro på dette nye opplegget.

Nedenfor ser du et eksempel på en slik film i en innlevering om prosesser i faget Praktisk Linux. Til sammen var det sju oppgaver i denne innleveringen og til alle sju oppgavene var det en slik film.



Hva synes så studentene om dette opplegget? For å finne ut av dette laget jeg en liten spørreundersøkelse i faget. Til sammen fikk jeg 10 svar som er cirka halvparten av studentene i faget. Ikke allverden med svar med andre ord, men det gir en liten pekepinn.

• På spørsmål om det gikk greit å rette sin egen øving på denne måten svarte 60% ja mens 40& var nøytral.
• På spørsmål om de lærte mer om temaet på denne måten enn om faglærer rettet var bildet mer variert. 40% sa ja, 20% var nøytral og 30% sa nei. Flest sa ja her også så det er jo ganske oppløftende.
• På spørsmål om det ga ekstra læring å se gjennom filmene etter at en først hadde jobbet med lærestoffet på egen hånd sa 60% ja, 20% var nøytral og 20% sa nei.
• Jeg spurte også om de kunne tenke seg et opplegg der en annen student gjorde rettingen. Da svarte kun 10% ja mens 90% sa nei. Ganske klar melding dette med andre ord.

I et åpent spørsmål til slutt var det en som foreslo at lærer kunne rette etter at student hadde gjort en selvretting. Dette for å fange opp mulige faglige misforståelser. En student påpeker også at ting som er tatt med i besvarlsen og som ikke behandles i løsningsvideoen kan ble stående ukommentert. Det er en svakhet med opplegget. En påpeker også at det å se gjennom filmene på et tidspunkt da man faktisk hadde jobbet med lærestoffet selv, var det viktigste i dette opplegget, og ikke selve selvrettingen.

Tilbakemeldingene var altså ganske oppløftende. I tillegg kom det flere god tips i det åpne spørsmålet der studentene fritt kunne kommentere opplegget. Konklusjonen er at metoden bør videreutvikles og forbedres.

Hva synes du om denne måten å rette øvinger på? Har jeg rett i mine antagelser om at studentene betrakter seg som ferdig med oppgavene når de leverer? Kunne du (dvs student) tenkt deg å rette dine egne øvinger på denne måten? Har du noen idéer til hvordan opplegget kan forbedres?

Snarfilm om sosiale medier - av og for studenter

Av: Magnus Finset Sørdal, BI

Som en del av Snarfilm-prosjektet var kurset Sosiale Medier ved BI Trondheim et pilotkurs. Det vil si at vi skulle teste snarfilm som pedagogisk virkemiddel i løpet av semesteret. 

Tilnærmingen jeg benyttet meg av var at studentene selv skulle lage videoer som vi skulle bruke i timen som diskusjonsunderlag. 

I starten av kurset ønsker jeg å gjøre studentene klar over at sosiale medier er mer enn Facebook. Det fins tusenvis av sosiale medier, og for å gå litt i dybden på et relevant utvalg fikk studentene i gruppeoppgave å presentere et sosialt medie gjennom en videopresentasjon. Slik løste vi også et pensumproblem; å finne oppdatert informasjon om disse sosiale mediene er ingen enkel sak, endringene går raskt og ting som brukertall og funksjonalitet endres raskt. 

Oppgaven de fikk var som følger:

Oppgave 1: Videopresentasjon av sosiale medier

Det fins en rekke sosiale medier som bringer med seg ulike trusler og muligheter for bedrifter. Du har blitt tildelt et sosialt medium som kan være interessant for bedrifter å ta i bruk, enten for å markedsføre sine produkter og tjenester, bygge merkevare, bedre intern kommunikasjon eller bedre forstå sine målgrupper. Du skal sammen med et utvalg av medstudenter sette sammen en videopresentasjon på maksimum 5 minutter. Det vi minst ønsker svar på er:

- Vi har i klassen diskutert ulike måter folk bruker sosiale medier på. Hvordanvil dere kategorisere bruken av det mediet dere har fått tildelt? For å skape innhold? For å samarbeide? Annet?

- Hvordan brukes det?

- Hvor mange brukere har det i Norge, og hvem er den typiske brukeren?

- Hvordan kan bedrifter bruke det til sin fordel?

- Hvordan kan mediet være en trussel for bedrifter?

Eksemplifiser gjerne med et konkret eksempel som viser hvordan en bedrift har tatt i bruk plattformen eller teknologien. Noen av spørsmålene kan være vanskelig å svare på for noen av mediene, men prøv så godt dere kan. Videoens form er helt fri. Det kan eksempelvis være en person som snakker rett inn i kamera, skjermopptak med Power Point eller et rollespill. Bruk fantasien,men prøv å gjør det engasjerende og interessant å se på. Videoen lastes opp på Vimeo eller YouTube. Del gjerne praktiske tips med klassen.

Gjennomføringen: 

Klassen på 70 ble delt inn i grupper på 5 og 6 studenter, og de skulle om 14 dager møte til undervisning med ferdig film. De fikk ingen føringer eller hjelp utover det som sto i oppgaven. 

Dagen kom og samtlige grupper leverte ferdig film, enten ved å sende meg en mail eller tvitre meg en link til filmen. De lastet filmene selv opp til YouTube eller Vimeo. Deretter samlet jeg alle videoene her: http://www.linkedin.com/groups/Lurer-du-p%C3%A5-hva-Stumbleupon-4056728.S.70847276?qid=da5c0fe8-231a-4a0f-9bd6-b16f0f846411&trk=group_items_see_more-0-b-ttl

Vi så igjennom alle videoene sammen i klassen, og diskuterte i etterkant av hver plattform. Jeg hadde forberedet en del punkter om hvert medie, spurte gruppa diverse spørsmål og det var også noen kommentarer og spørsmål fra klassen.




Over og under ser du et par eksempler på videoer som studenter har laget.

Evaluering av økten:

Alt i alt opplevde jeg denne undervisningstimen som svært interessant og lærerik. Elevene må vel kunne sies å være enige. Jeg spør om tilbakemelding etter hver økt, og dette var en av de med høyeste score. Under er noen kvalitative tilbakemeldinger: 

• "Morsomt med annerledes undervisningsform og at studentene sto for pensum."
• "Underholdende og lærerikt samtidig, det skaper interesse og et godt forhold til
• faget, og vi engasjerer oss mer når vi jobber med å forme faget selv."
• "Mye kreativitet og morsomme videoer. Arti konsept. Ble kjent med flere i klassen
• og lærte masse om det tildelte sosiale mediet."
• "Filmene gjorde det lettere å tilegene seg stoff om de forskjellige plattformene."
• "Forelesning utenom det valige. Gøy at studentene lærer av hverandre."

Se fullstendig vurdering av positive og negative sider ved undervisningen i filene under. 

- Fil 1  

- Fil 2 

- Fil 3

Statistikk - antall visninger: 

Jeg har også gjort en uformell opptelling 30. oktober, 6 uker etter visning og undervisnin. Denne viser oversikt over antall visninger av hver video. I snitt hadde filmene 64 visninger hver. Det er en tendens til at Youtube gir flere visninger enn Vimoe, men dette kan være helt tilfeldig. Metatagging er ikke systematisk vurdert, men det antas god metatagging + YouTube er nok den kombinasjonen som gir flest visninger. 

Har du kommentarer eller innspill? 

BIKEA-tales

Av Tor Haugnes, BI

Det var en gang en foreleser som ville eksperimentere med sin nyervervede iPhone for å se om det var mulig å lage noen annerledes faglige snarfilmer. Snarfilmbegrepet hadde han lært på seminar i et prosjekt drevet av flinke folk fra både HiST og HiNT og BI med, støttet av Norgesuniversitet. Resultatet lot han gå utover sine intetanende og forsvarsløse studenter. I løpet av sommeren hadde han kjøpt fingerdukker på IKEA og slapp løs barnet i seg. Det ble åtte forskjellige episoder av tvilsom karakter og lav kvalitet, men på mystisk vis har mottakerne vist seg overraskende positive til tiltaket.



Haugnes heter han som har laget fablene. Han har faktisk laget både manus, stort sett på bussen, da han pendler mellom hjemmet sitt på Nøtterøy og jobben i hovedstaden, videre noen modifiserte kostymer og han står for alle skuespillerprestasjonene alene. Han er visstnok historiker der inne på BI og påstår at det hele er et forsøk på å lage litt blest om et obligatorisk og ikke så populært fag blant de nyklekte bachelor studentene i Nydalen. Filmene er publisert i læringsplattformen men kan også ses på høyskolelektorens egen blogg.

Han endte opp med å bruke Youtube som avspiller men bedyrer at det er lukkede visninger, men at det er mulig å trekke noe lærdom av eksperimentet allerede. Hver episode avsluttes med et spørsmål eller dilemma hvor studentene oppfordres til å lage og publisere et svar eller en løsning. Dette har han skuffet måtte innse at er urealistisk i klasser med opp til 400 studenter. Det vil de ikke. Men respons har han fått i form av kommentarer og eposter. Når semesteret er ferdig vil han foreta et framstøt for å samle noen kvalitative tilbakemeldinger om tiltaket og sier seg villig til å dele dette med de som måtte være interessert.

   

Av de åtte episodene er det de første som er mest sett. Den aller første, hvor næringsministeren treffer på en kjent BI-studine er sett 750 ganger noe hovedpersonen, ikke Giske, men Haugnes, er fornøyd med da han har ca 1000 studenter i fem gjennomføringer i dette faget høsten 2011.

Selv om det ikke har blitt mange svar på problemstillingene har flere kommentert at filmene er blitt en liten ”snakkis” og at de blir sett både mellom forelesningene og som forspiel-underholdning. Det siste har bekymret den forsiktige historikeren, som er så godt som avholdsmann, men han har slått seg til ro med det faktum at alt som kan bidra til studentenes interesse også bidrar til mer motivasjon og følgelig læring.

Underholdningselementet er viktig. Det er en (tynn) rød tråd i det hele. Dialektisk tvilsomt til tider, men gjennom episodene får Haugnes fram et par interessante typer og viktige utfordringer. Det er vel rett og slett opp til deg om du synes det har noe for seg. Det eneste han synes er litt underlig er at det på tross av oppfordringen, ikke har kommet en eneste tilbakemelding fra kollegene, som underviser i det samme faget. Det kan jo skyldes at de synes påfunnet er så uakademisk at det ikke lar seg kommentere – eller så har det hele gått de hus for bi…… på BI…. skal i denne omgang forbli ukommentert.

Se fingerdukkene i fri utfoldelse med egne øyne (og ører) og gi gjerne mannen en tilbakemelding. Han, i likhet med alle andre som er opptatt av formidling og motivasjon setter pris på ærlige tilbakemeldinger, også de som synes dette blir totalt meningsløst…..

Snipp snapp snute, så var eventyret ferdigfortalt om første sesong av fingerdukker på BI

Mer om forfatteren, Haugnes finner du her

Nyttig YouTube-funksjonalitet

Av: Atle Nes, HiST

Idag har jeg testet ut noen av de nye funksjonene som er kommet på YouTube. En av nyhetene som du kanskje har lest om er at du nå kan øke opplastingsgrensen av videoer til 20 GB. Dette gjør du ved å registrere mobilnummeret ditt. Når det gjelder snarfilm er det ikke denne funksjonen som er mest interessant. Vi er jo opptatt av å lage korte videosnutter!

Mer interessant er nye måter å laste opp video på og mulighet for redigering av video direkte på YouTube. Det mest vanlige er å laste opp videofiler, men visste du at du kan ta opp video direkte fra webkamera? Løsningen til YouTube som du ser et skjermbilde av nedenfor, bruker Flash og du har mulighet til å velge video- og lydkilde i grensesnittet dersom du har flere mikrofoner og webkameraer tilkoblet din maskin.

En annen mulighet er å bruke mobiltelefonen direkte. Du sender helt enkelt en epost til en epostadresse generert av YouTube. Opptak kan dermed gjøres ute i felt.

En annen interessant funksjon som er dukket opp på YouTube er muligheten for å redigere de videoene som er lastet opp – direkte i nettleseren. "YouTube video editor" inneholder en tidslinje som lar deg kombinere flere videoer i en sekvens med valg av overganger og legge til musikkspor etc.

I samme grensesnittet finnes det også funksjoner for å redigere litt på enkeltvideoene som er lastet opp. Vi finner mulighet for å trimme videoene i forkant og bakkant, rotere video, endre intensitet/kontrast og legge på tekst i videoen. Spesielt trimming av video kan være nyttig om man har fått med litt for mye og ønsker å kvitte seg med starten eller slutten i videoen.

Som vi ser er det dukket opp mye interessant funksjonalitet som gjør at vi kan bruke funksjonalitet på YouTube istedet for å måtte gå veien om et program på egen datamaskin. Etterhvert vil vi kanskje se enda bedre videoredigering direkte i nettleseren ettersom YouTube har vist interesse for den norske tjenesten WeVideo.

Du kan lese på http://www.aftenposten.no/kultur/article4259519.ece for mer informasjon om WeVideo.

Har du tips til andre nyttige funksjoner å kjenne til i YouTube eller tilsvarende tjenester?

Skypeintervju som snarfilm

Av: Svend Andreas Horgen, HiST

Høgskolen i Nord-Trøndelag ønsket å motivere studentene i kurset "IKT for lærere". De skulle ha om digitale tester på en samling, og Hugo Nordseth spurte om jeg kunne la meg intervjue over Skype og svare på noen spørsmål. Vi tok opp intervjuet og la ut på YouTube slik at studentene kunne se i forkant av samlingen. Resultatet kan du se her:



Hele intervjuet er på 2 minutter og 30 sekunder, men vi måtte gjøre to prøveopptak før det tredje ble bra. Totalt brukte vi 30 minutter på dette, men vant noen nyttige erfaringer, og jeg tror det vil være mulig å gjøre et tilsvarende opptak på sparket neste gang. Altså lage en vaskeekte snarfilm.

• Hugo hadde forberedt to spørsmål som jeg svarte på mer eller mindre på sparket. Altså tilnærmet null tid i forberedelse. 
• Ved HiNT hadde Line testet ut forskjellig programvare for screencasts (jing, camstudio, WM capture) men alle programmene hadde problemer med å ta opp lyd ved opptak av skypemøter. Ved å installere en add-on til Skype som het VodCaster løste problemet seg da vi testet i forrige uke, men samme dag som intervjuet med Svend Andreas ble skype oppdatert ved oppstart, noe som gjorde at VodCaster fikk problemer - så store problemer at vi ikke vil anbefale programmet... vi måtte til og med avinstallere og reinstallere skype for at spesielt lyd skulle fungere etterpå! 
• Jeg tok derfor opp det som skjedde på min skjerm med programmet ScreenFlow for Mac. Kunne også brukt Camtasia eller andre skjermopptaksprogrammer. 
• I første opptak ble jeg (som intervjuobjekt) vist i et bittelite vindu nederst til venstre. Derfor gjorde vi et nytt opptak hvor Skype-vinduet ble justert til ca 800x600 piksler stort, og der jeg og Hugo ble vist i like store vinduer. 
• Et problem med denne formen for opptak er å fange opp lyden både fra mikrofonen og rommet. Det er derfor viktig å gjøre et lite testopptak for å være sikker på at de lydkildene du har valgt fungerer. 
• Når opptaket var gjort, kuttet jeg bort de første 5 sekundene. Du ser at intervjuet stopper brått, men det gjør ikke noe. Det er etter min vurdering ikke behov for noe mer introduksjon eller avslutning enn det vi har gjort her. 

Til slutt noen spørsmål til deg: Hva synes du om opptaket? Fungerer dette greit? Har du erfaringer med denne typen opptak? Vi fikk ikke testet ut med Camtasia, men skulle gjerne visst om Camtasia klarer å ta opp både lyd og bilde av en skypesamtale. Vet du om det går?

Spørsmål og svar-video

Av: Svend Andreas Horgen, HiST

Her er noen aha-opplevelser og ønske om input fra deg.

En student stilte et spørsmål i programmeringsfaget jeg kjører som pilot i Snarfilm-prosjektet. I stedet for å svare med tekst slik jeg bruker å gjøre når studenter står fast, fikk jeg lyst til å svare i form av video.

Jeg tenkte litt før jeg startet. En video hvor jeg peker, forklarer og demonstrerer ved å snakke direkte til studenten, bør være mer verdifull enn det jeg klarer å formidle med bare ren tekst i en e-post. Men selv om vi snakker om snarfilm-produksjon og kravet til kvalitet ikke er særlig høyt for denne type video, så er det unektelig tidkrevende å lage en slik videosnutt. Det vil si: Det er ikke nødvendigvis mer tidkrevende å lage en slik videosnutt enn det er å skrive en tekstlig forklaring. Det som er tidkrevende, er faktisk å svare denne ene studenten.

Så jeg tenkte litt videre: Hva med å gjøre om spørsmålet til studenten til en generell læringsressurs? Aha, der har vi det! En spørsmål og svar-video må det bli. Studenten får svar på spørsmålet sitt, og hvis jeg anonymiserer og gjør svaret generelt nok, kan videoen brukes overfor andre studenter - preventivt. Altså for å unngå tilsvarende spørsmål i fremtiden og hjelpe de som står fast. Som en FAQ-aktig video (FAQ = Frequently asked questions = Spørsmål og svar).

Videre slo det meg: Jeg bør ikke bare lage en video, men to videoer. En med spørsmålet og en med svaret mitt. Hvorfor skille ut spørsmål og svar i to videoer? Hmmm. Jo, jeg ser flere fordeler. Kanskje du har noen tanker om hvorfor det er lurt?

Her kan du se resultatet. Video 1: Spørsmål og problemstilling




Video 2: Forslag til løsning




Jeg gjentar spørsmålet mitt: Hva kan være fordelaktig med å lage en slik spørsmål og svar-video som to videoer i stedet for en? Jeg ser flere poenger med det, gjør du? ;-)

Tips: Webinar 27.oktober

Uninett (eCampus) arrangerer et webinar den 27.oktober kl 12 som alle kan delta på. Bent Kure og Magnus Nohr skal holde innlegg. Det handler om erfaringer fra opptak av forelesninger. 

http://www.ecampus.no/2011/10/10/ecampus-webinarserie/

Hva hindrer oss?

Av: Bent Kure, UiO

Hvorfor lages det ikke flere snarfilmer? Hvilke hemmende faktorer gjør seg gjeldende?

Axel Strømme har inspirert mange og de fleste som har hørt ham, opplever jeg at er fascinert og har tro på denne form for video til bruk i undervisning – på ulike måter. Men hvis vi alle (eller mange av oss)
er så fascinert, hvorfor er det ikke flere som setter i gang. Et unntak er jo Snarfilmprosjektet, som har blitt tent på dette. Men hvor blir det av alle andre? Problemstillingen lyder som følger: Hvilke faktorer virker hemmende på produksjon av snarfilmer eller videovitaminer som Alex Strømme kaller det? Jeg vil prøve med noen kommentarer og mulige svar, men ønsker flere innspill.

TEKNIKKEN, dvs utstyret tilgjengelig og lett å bruke? Ja. Med det er jo stort sett bare å trykke på record knappen, lagre og så legge ut på nettet. Ingen hemmende faktor!

METODIKKEN. Er vi sikre på hvordan en snarfilm skal brukes rent metodisk. En ting er å lage en liten snarfilm, men hvordan kan vi gi den en pedagogisk merverdi i form av en god metodikk? Det er ikke bare å lage en video og publisere den for studentene. Det må lages en oppgave knyttet til den, i form av noe de skal gjøre, svare på eller i form av en spennende problemstilling. Kan dette være en hemmende faktor? Mulig.

KVALITETEN. Snarvideoer skiller seg ikke ved sin gode tekniske kvalitet eller dramaturgi. De er jo laget raskt. Driver vi (og studentene) kanskje ubevisst og sammenligner med proffe videoer og filmer på kino, TV, Internettet eller DVD? Selv om vi synes at snarfilmen vi har laget er god i øyeblikket, så er den rent objektivt av dårlig kvalitet. Virker dette inn på oss. For min egen del har jeg laget noen videoer som ligger på YouTube. Når jeg ser på dem i etterkant, er jeg ikke så stolt. Jeg synes jeg kunne laget dem bedre, mye bedre. Legger vi altså listen for høyt? Jeg tror at vi mer eller mindre ubevisst blir påvirket av dette. Hvis dette er en hemmende faktor, hva gjør vi? Bruke mer tid og krefter? Skolere oss? Gi blaffen i kvaliteten og fokusere på læringseffekten.

ER DU EN GOD REGISØR? Vi er jo alle oppvokst med å skrive. Det kan de fleste akademikere. Noen kan tegne også, hvis de var så heldige å gå på en skole hvor det ble verdsatt. Men NESTEN ingen akademikere har gjennom sin utdanning eller arbeid lært å lage video. Vi er jo dilettanter av beste slaget. Ville det være lettere å lage snarfilm, om vi kunne håndverket? Ja, så absolutt tror jeg.

STOLTE OG SERIØSE. Akademikere er som regel seriøse, stolte over det de kan og gjør og liker å fremstå som folk med høy kvalitet. Er det slik at en snarfilm, inni oss, ikke helt blir akseptert. Det er med på å senke vår anseelse. Satt på spissen: Hvordan reagerer Alex Strømme sine kollegaer på hans videovitaminer. Får han en høyere akademisk anerkjennelse blant sine kollegaer? Jeg håper det, men tro det ikke.

TAR TID. Ja det tar noe tid, men budskapet fra flere er at de gjør det der og da, på tur, på vei til jobben, på bussen eller hjemme på kjøkkenet. En ide slår ned, mobiltelefonene hentes, og vips har du tatt opp en snarfilm som kan brukes. Er det så enkelt? Jeg tror en del vil oppleve at det tar en del tid. Og tid er jo ikke det vi har mest av.

MANGEL PÅ TRO. Skal man bruke tid på noe, så er det ofte en fordel å ha tro på at det lønner seg, at det har noen hensikt for en selv eller andre. Er vi sikre på at snarflimer har en effekt. Er det gjort noen undersøkelser som kan støtte opp om dette. I akademia er det jo ofte slik at noe må forskes på og bevises, før vi tror på det. Er vi fanget i vårt eget akademiske nett? Ja, mange er nok det.

NORMALITET. Mange mennesker liker ikke å skille seg ut, men følger strømmen, flyter på en flåte nedover den akademiske strøm. Vi er ofte redde for å skille oss ut, tar ikke å ta sjanser, prøve noe nytt i tilfelle vi ikke får det til. Alex Strømme er jo et glimrende eksempel på en som tørr. Er det for få av oss som tørr? Er vi redde for å skille oss ut? Kan være en hemmende faktor. Hvor mange akademikere driver med karaoke? Ikke mange. Mye tryggere med Quiz.

Til slutt: Hvis du kan tenke i gjennom hva du tenker og føler om dette med å lage, publisere og bruke snarfilmer, så har du sikkert noen synspunkter. Hvorfor har ikke du laget 20 stykk det siste året? Hva har hindret eller hemmet deg?

Studentgenererte videoer i læringsprosessen

Av: Line Kolås, HiNT
Alec Couros - University of Regina, Canada holdt en bra keynote på AACE-konferansen Ed-media 2011 kalt "Why Networked Learning Matters". Interessant for Snarfilm-prosjektet var et video-eksempel han brukte, se http://www.youtube.com/watch?v=JuFsDN8dsJU. Eksempelet viser en vri på student-generert video hvor studenten viser en teknikk, men ikke skjønner hvorfor han ikke lykkes og ber seerne om tips og triks.

Har du eksempler på hvordan studentgenererte videoer kan brukes i læringsprosessen?

Betraktninger fra Jegtvolden

Vi hadde et flott prosjektmøte på Jegtvolden i Nord-Trøndelag den 7.-8.juni 2011. Her kan du lese en fin oppsummering av møtet og noen morsomme refleksjoner. Se http://torhaugnes.wordpress.com/2011/06/09/snarfilm-og-e-nsb/

Om engelske begreper

Av: Line Kolås, HiNT

Når vi jobber med IKT og læring strør vi om oss med engelske begreper, som web 2.0, screencast, podcasts, tutorials og smartboards. Lærerkolleger som ikke har terminologien inne, sliter med å henge med. Jeg lurer på om noen har gode norske oversettelser, f.eks på begrepet "screencast"?

Etter Jegtvolden

Av: Calle Dons, HiST

I et innlegg på Jegtvolden nevnte jeg tre stikkord som det kanskje kunne være nyttig å ta en titt på i forhold til kategorisering, analyse og evaluering av Snarfilm. Disse stikkordene var didaktikk, semiotikk og sjanger. Geir har utfordret meg til å skrive litt om dette og her kommer noen momenter som kanskje kan danne utgangspunkt for det videre arbeid.

Didaktikk

På Jegtvolden jobbet vi mye med temaene innhold og form. Siden film i dette prosjektet skal brukes i en læringssammenheng, trenger vi også å drøfte både form og innhold i en større kontekst, og her kommer de didaktiske refleksjonene inn. Nå er det ikke slik at didaktiske perspektiver er fraværende i dette prosjektet. I søknaden vises det til de didaktiske prinsipper som har forkortelsen MAKVIS. Disse brukes imidlertid som en begrunnelse for film som en alternativ læringsressurs. For å kunne ha et mer distinkt didaktisk perspektiv på analyse og vurdering av den enkelte Snarfilm kan det være nyttig å knytte den didaktiske refleksjonen til kategorier som: mål – innhold – rammefaktorer – læreforutsetninger – arbeidsformer – evaluering. (Bjørndal/Lieberg)

Semiotikk

Å lage snarfilm handler om å kommunisere gjennom kombinasjoner av semiotiske ressurser, dvs ulike meningsbærende tegn. Det dreier seg om å vekke interesse og engasjement med framstillingsformer som anvender bilder, film, animasjon og ulike former for lyd og grafisk design. Tale, bilder, grafikk, film, animasjon og lyd er modaliteter eller framstillingsformer som kan settes sammen og danne meningsbærende uttrykk. Det å utvikle Snarfilm som multimodal presentasjonsform handler blant annet om å kunne organisere disse framstillingsformene og skape meningsfulle tekster der hvert element er en betydningsfull del av denne helheten. Gunther Kress(2003) hevder at arbeid med multimodale tekster må utvides til å innbefatte begrepet. Design, det vil si bruk av og kombinasjon av semiotiske ressurser i alle typer modaliteter, Hva passer best å formidle ved hjelp av muntlig tale? Vil andre lydeffekter forsterke eller utdype meningsinnholdet? Hvilken funksjon skal bilde, bevegelse og animasjon ha?

Modalitet er ifølge Kress både materiell form og kulturskapt organiseringsmåte. Eksempelvis er skriftspråket hensiktsmessig å bruke når en skal framstille tid eller årsaksforhold. Muntlig tale foregår temporalt, det vil si ordene følger sekvensielt etter hverandre, men talen har også elementer som kan appellere til følelser. Kroppsspråk, stemmeleie, trykk, tonelag, pauser etc. er trekk ved talespråket som effektivt kan benyttes for å begeistre, overtale, true etc. Romlige forhold, derimot, lar seg best representere med andre modaliteter. Det samme gjelder farger og lys. Ulike modaliteter har altså muligheter og begrensninger som delvis har sammenheng med deres materialitet, og delvis er kulturelt, sosialt og historisk betinget (hva har det vært vanlig å gjøre før med denne typen materiell). Jewitt og Kress (2003) omtaler dette som modal affordans.

Et annet trekk ved multimodal framstilling er funksjonell spesialisering. Man foretar valg i forhold til hvilke modaliteter som er best egnet til å representerer ulike sider av det meningsinnholdet man ønsker å framstille og organiserer dem på en måte som skaper helhet og sammenheng: Hva kan sies ved hjelp av et bilde, hva kan uttrykkes ved hjelp av skrift og kan man kanskje bruke musikk for å få fram en spesiell effekt? Hvordan vil publikum oppfatte meningsinnholdet? Bør man legge inn spesielle effekter for å nå et bestemt publikum?

Dersom enkelte modaliteter er tillagt særlig stor vekt i en framstilling, snakker vi om funksjonell tyngde. Er framstillingen spesielt rettet mot ”novisen,” vil kanskje bilder dominere, mens i en avansert akademiske sammenheng vil ofte skriftspråket ha forrang framfor andre modaliteter.

Sjanger

Sjangere er kulturelle uttrykksformer for kommunikasjon med et sterkt og nokså varig normsett for ulike uttrykk. Samtidig må sjangrer sees i en kommunikativ sammenheng, de inngår i en sosial og kulturell kontekst og de endrer seg over tid. Sjangere er også deler av et system, ikke som isolerte enkeltsjangere. Vår tide er preget av sjangerblanding , begreper som Remediering (Bolter) og Remix er uttrykk for dette.

Sjangre har bestemte funksjoner i forhold til ulike uttrykksformer. De gir mønster for hvordan vi kan skape og tolke uttrykk. Gir hjelp til sammenheng og mening. Samtdidig er de tolkningsrammer, eller tolkningsbriller, endrer vi dem, endrer vi også innholdet i budskapet.

Grovt sett skiller vi mellom narrative sjangrer og sakprosasjangre. Lyrikk, epikk og drama er eksmpler på Narrative sjangere. De er gjerne bygget opp rundt en fiktiv virkelighet, og kan ikke kontrolleres . Sannhetsverdien er knyttet til troverdighet, utykkets evne til å skape innlevelse og overbevise. Rapporter, dokumentarer gjerne knyttet til faktaopplysninger er eksempler på sakprosasjangrer. De baserer seg på dokumenterte virkelighetsbesrivelser og kan kontrolleres.

Sakprosauttrykk kan med utgangspunkt i språkfunksjon og uttrykkets formål deles inn i tre grupper:

• Referensielle, eksempelvis beskrivelse av fenomener, diskusjoner og drøftinger
• Appellative, eksempelvis reklame
• Ekspressive, eksempvis dagboknotat, stemningsbilde eller andre personlig pregede uttrykk.

Dette var altså en kort gjennomgang av tre sikkord jeg tror kan være nyttig å ha i bagasjen for det videre arbeid med prosjektet Snarfilm. Har du innspill eller tanker til praktisk anvendelse, så legg gjerne igjen en kommentar.

Snarfilm - form eller innhold?

Av: Geir Maribu, HiST

Nylig hadde vi et prosjektseminar der vi diskuterte hvilken type filmer vi ser for oss brukt læringsaktivitetene. Vi snakker altså om filmer brukt i en pedagogisk kontekst. Da skjedde det noe som både overrasket oss og som var en vekker for oss. Det kunne nemlig virke som form var viktigere enn innhold.

På seminaret snakket vi om forskjellige typer av filmer og forskjellige faser i læringsaktivitetene der en gitt type film kan brukes. Det var selvsagt stor enighet om at filmene skulle være raske å lage og de skulle være korte og at de skal kunne lages av læreren selv. Dette er jo selve grunnkonseptet i prosjektet vårt.

Vi så litt på en del filmer vi selv hadde laget og prøvde å komme fram til en del kriterier for hvordan en god film være. Filmen må raskt komme til saken. Det må ikke være slik at filmen står helt "stille" de første 30 sekundene. Framdriften må være god, dvs ikke snakke for sakte og ikke gjenta for mye. Dette er ting vi ennå ikke er gode nok på, men vi er bevisst dette og vi tror at gjennom erfaring vil vi bli bedre på dette.

Det ble også sterkt poengtert at målet/hensikten med filmen må være tydelig helt fra starten av og hvordan den er tenkt brukt i en konkret læringsaktivitet.

Neste aktivitet på seminaret var presentasjon av produksjonslinje for film, formater, publisering etc. Forslag til hvordan vi skulle gjøre tingene ble lagt fram og skulle diskuteres, og vi skulle så ta avgjørelser. De ansvarlige for denne sesjonen hadde vært særs kreative og naturlig nok brukt film for å formidle budskapet.

Men nå skjedde det noe merkelig. Etter at en av filmene var ferdig avspilt så gikk diskusjonen rett på formen til filmen og ikke innholdet. Vi var altså ikke ferdig med diskusjonen i den forrige sesjonen. Nå skal det også sies at denne filmen brøt en del med de prinsippene for god film som vi hadde diskutert tidligere.

Men hvorfor skjedde dette? Skulle ikke vi som var inne i dette prosjektet kunne ta til oss dette budskapet uavhengig av form? Satt vi der og ergret oss over hvor stillestående denne filmen var og gikk dermed glipp av innholdet.

Ville vi gjort det samme dersom det hadde vært en monoton presentasjon med lysark? Sannsynligvis ikke siden vi er så vant med denne og at vi omtrentligen vet hvordan disse arter seg. Det vi sammenligner med er andre lysarkpresentasjoner som vanligvis også er ganske kjedelige.

Blir det anderledes med film? Hva er sammenligningsgrunnlaget der? Sammenligner vi med det som vises på TV eller med filmer laget av profesjonelle? Sannsynligvis gjør vi det, og det var nok det som skjedde her også. Vi så for oss hvordan dette kunne vært presentert dersom vi hadde hatt mengder av ressurser og tid. Men den som laget filmen skulle jo lage en snarfilm, og vi kritiserte den fordi formen ikke var god nok. Det var urettferdig i denne konteksten. Men opplevde vi noe viktig her som vi må forholde oss til i prosjektet?

Gravde vi vår egen grav og falt i den med en gang? Når vi som selv skal lage snarfilmer ikke greier å fri oss fra å kritisere formen - hva da med alle de andre, dvs studenter kollegaer etc? Sannsynligvis vil de være mye kjappere ute med å slakte filmene våre dersom de er dårlige.

Har denne hendelsen lært oss noe? Ja, jeg tror det. Vi må være pinlig nøyaktige med å klargjøre målene for filmen og presisere at den kun fungerer innenfor en viss kontekst. I tillegg kan vi benytte oss av noen formtekniske grep som å komme raskt i gang med levende bilde, snakke høyt og relativt raskt (iallfall ikke langsomt), stille spørsmål i filmen da dette gir variasjon og rytme, bruke humor i noen grad, vise engasjement og interesse for den som ser på, henvende oss direkte etc. Dette er ting vi må prøve ut, erfare og diskutere med hverandre.

Vi står fortsatt ved den opprinnelige idéen som er å lage små korte filmer som skal brukes direkte inn i læringsaktivitetene. Vi vet nå at det må være av en viss minimumskvalitet og at filmene må ha en hensikt eller en oppgave. Da vil studentene se etter innhold i filmene og ikke så mye på formen.

Stemmer det at formen er mye viktigere når det gjelder bruk av film/videosnutter i læringsaktivitetene enn når det f.eks. dreier seg om en forelesning? Hvorfor er det eventuelt slik? Betyr det at idéen med snarfilm er dødfødt?

PS: Normalt burde jeg laget en film i stedet for å lage tekst, men du forstår meg sikkert hvorfor jeg ikke tok sjansen på det nå.

Videoproduksjon i storskala

Av: Lars Holand
På Handelshøyskolen BI har vi det siste merket at interessen for video har økt veldig. BI's ledelse har derfor vedtatt at dette er et satsingsområde i perioden fram til 2014. Video til bruk i undervisningen blir da et produkt det skal satses ressurser på. Hva er så den beste måten å legge til rette for at hele institusjonen skal kunne møte denne utfordringen? Jo, vi tror at "selvbetjente" løsninger er det enkleste og mest effektive for BI. Denne videoen sier litt om hva vi tenker når vi skal legge tilrette for at flest mulig forelesere skal kunne produsere video som kan brukes i undervisningen.

Snarfilm med mobilen

Av: Svend Andreas Horgen
Hvordan lage snarfilm med en mobiltelefon? Har det noe for seg? Hvordan kan du tenke om videoproduksjonen? Se videoen under som både er tatt opp med en iPhone og som viser hvordan du kan lage dine egne videoer med en mobil:



Har du innspill så legg gjerne igjen en kommentar.

Navigasjonssedler

Av: Lars Holand, BI

For noen uker siden var Bjarne Herskin invitert til Handelshøyskolen BI for å holde kurs i sin egenutviklede form for brukeropplæring. Herskin har gjennom mange år utviklet en egen pedagogisk metode som også er beskrevet i boken ”Brugeruddannelse i praksis - for undervisere og implementeringsansvarlige”. Han har hatt stor suksess med sin tilnærming til læring og er etter hvert blitt en anerkjent kursholder.

Sentralt i Herskin-metoden er å skape forståelse hos mottakeren gjennom bruk av visuelle forklaringer. Hensikten er å stimulere den lærende til å sette seg inn i brukersituasjoner og aktuelle problemstillinger som er utfordrende å gjennomføre. Forklaringene trenger ikke være avanserte og har ikke en bestemt form, men den skal enkelt beskrive hva aktiviteten innebærer. Herskin er tilhenger av enkle illustrasjoner, og min påstand er at video kan brukes for å oppnå denne effekten.

Eksemplet under er tatt fra vår egen brukeropplæring og forteller en historie ved hjelp av en video med bruk av enkle illustrasjoner, som gir den nødvendige forståelsen for oppgaven som skal utføres. Den er delt opp i to trinn for å skille historien fra navigasjonssedlene.

Trinn 1. Skape forståelse ved hjelp av en visuell historie.

Bruk av Innsendinger i its learning


Trinn 2. Bruk av navigasjonssedler

Når forståelsen er på plass vil det neste steget være å løse en spesifikk problemstilling i form av en læringsaktivitet. Oppgaven skal gjennomføres ved hjelp av såkalte ”Navigasjonssedler”. Sedlene inneholder noen vesentlige veiledende punkter og har har en bestemt struktur.

Hvordan å opprette en Innsending i its learning

Vi har lagt ut en mal for utvikling av navigasjonsedler her.

Umiddelbart virker kanskje dette som en triviell problemstilling, men tenkt litt på det. Overføringen til mer komplekse problemstillinger bør være mulig, og ikke minst nyttig. Det å skape forståelse hos den lærende og gi dem et verktøy for å løse oppgaver er jo i stor grad det vi finner problematisk i de fleste opplæringssituasjoner. I etterkant av min deltakelse på kurset til Herskin ble i alle fall jeg mer bevisst på mulighetene som ligger i å fornye vår egen brukeropplæring i bruk av its learning, som system for online undervisning og gjennomføring av læringsaktiviteter.

Metoden ble i sin tid utviklet til bruk i IT-opplæring, men viser seg å være mer og mer aktuell i og med at utdanningen i Norge etter hvert baserer seg på bruk av læringsplattformer og andre systemer. Systemforståelse er derfor en viktig del av kompetansen for både forelesere og studenter.

Kan dette brukes i vårt prosjekt?

Når jeg nå har fått kurset litt på avstand, så ser jeg at tilnærmingen til læring gjennom visuelle utforminger er slående likt med hva vi tenker i dette prosjektet. Det er faktisk på flere områder at jeg finner likheter som jeg vil ta med meg i arbeidet videre.

Vi har som et av målene i prosjektet et ønske om å finne ut hvordan forelesere på en effektiv måte kan designe og produsere video som brukes i planlagte læringsaktiviteter.

Her er noen eksempler på problemstillinger som kan visualiseres med videosnutter for å skape forståelse og som vi videre kan gjøre veiledning på gjennom bruk av navigasjonssedler:

Hvordan produsere en video med hjelp av tegneskjerm?
Hvordan går du fram når du skal produsere video med hjelp av en Iphone?
Hvordan lage en video med hjelp av animasjon?
Hvordan publiserer du video ut i kurset?

Foreleseren har behov for kunnskap om bruk av utstyr som kan benyttes for å produsere video, men trenger også noen verktøy for å finne fram til hvilken visuell form videoene bør ha for å stå best mulig til de læringsaktivitetene som videoene er ment til å støtte.

Her er et eksempel på en problemstilling. Hva er en god visuell form for å vise utregnininger i matematikk med hjelp av video?

La oss nå tenke oss at en foreleser skal utarbeide noen problemstillinger i sitt eget kurs, der vi forutsetter at læringsutbyttene i et kurs er formulert og er godt i gang med å forme aktivitetene.

Vår problemstilling går da ut på å forklare hvordan den faglige skal gå fram for å planlegge opptaket, finne riktig visuell form på budskapet, velge passende utstyr, klargjøre videoen og publisere den ut som en del av en læringsaktivitet.

Kan en visuell historie og gode navigasjonssedler være en tilnærming til dette? Jeg har i alle fall en ambisjon om å prøve det ut når vi skal i gang med pilotene.

En nøtt som det tok kort tid å lage

I går kveld programmerte jeg en liten løsning på et problem. I natt våknet jeg og da slo det meg: Det tar kort tid å lage en flott øvingsoppgave ut av det jeg programmerte.

Ved frokosten tenkte jeg ut hvordan jeg skulle gjøre det, og bestemte meg for at studentene skal utfordres til å lage omtrent den samme koden som jeg programmerte i går. Hvordan få til det? Jo - jeg må vise dem resultatet og spørre dem i filmen: "Hvordan lage dette?"

Rent konkret gikk jeg fram slik:

• Skrev noen få linjer med manus sånn ca det jeg ville si.
• Øvde meg på å klikke og snakke en gang. Det tok ca 1 minutt.
• Tok på headsett og sørget for at det var stille rundt meg.
• Gjorde skjermopptak av skjermen med Screenflow for Mac.
• Brukte 5 minutter på å redigere opptaket (zommet inn og la på et par tekstbokser for å forsterke budskapet i filmen)
• Lastet rett opp på YouTube.
• Publiserte som blogginnlegg på itfag-bloggen, og lenker inn den siden som en læringsressurs i it´s learning (men kunne for så vidt også bare lagt ut videoen direkte vha YouTube-inkludering e.l., kanskje i en test eller et notat eller foruminnlegg).

I tillegg spredte jeg denne beskjeden på Twitter En liten nøtt som er fin eksamenstrening. Hvordan bytte språk på webside med PHP? Oppgaven finner du her.

Konklusjon: Det å lage en slik filmsnutt fra scratch er veldig tidkrevende. Men det å gjøre om noe en allerede har løst/laget til å bli en oppgave som filmatiseres, tar ikke mye tid. Jeg vil si at jeg kan klare å lage en tilsvarende filmsnutt på totalt 10 minutter (alle punktene over) om jeg blir utfordret her og nå, bare jeg på forhånd vet problemstillingen, og den kan jo komme dalende om natten i søvne.

Resultatet? Det finner du her:



Hva synes du? Har jeg rett i at dette er snarfilm?

Snarfilm nå også LIVE

Av: Geir Maribu, HiST

Snafilm betyr som dere sikkert skjønner å lage små filmsnutter raskt og med enkelt utstyr. Men filmer kan også sendes LIVE med enkelt utstyr. Man kan altså lage sin egen "TV-sending" om man vil. Du kan faktisk lage din egen TV-kanal på nett og kringkaste til hele verden.

Det forutsetter selvsagt at du har noe å vise fram, noe som andre er interessert i. En slik anledning fikk vi i uka før påske da vi var i Oslo på Nokut-konferansen og mottok utdanningskvalitetsprisen for 2011.

Vi undersøkte på forhånd om konferansen skulle streames på nettet. Det skulle den ikke. Det var litt skuffende for kollegaene våre som gjerne ønsket å overvære prisutdelingen. Det var jo tross alt en hel times program med kunstnerisk innslag, taler og selve prisutdelingen.

Men vi fant løsningen selv. Det var Ustream (les mer på ustream.com). iPhonen med en ustream-app ble plassert i et lite gorillapod-stativ (15 cm høyt) og plassert på et bord bak i salen. Ustream-appen ble startet og sendte LIVE TV-bilder ut på nettet via trådløsnettet i konferansensalen. URL-en til LIVE-sendingen ble sendt hjem med SMS. Kollegaene våre samlet seg på lunsjrommet til kaffe og kake for å overvære LIVE-sendingen på storskjem.

Bilde fra lunsjrommet på AITeL under LIVE-sendingen. Foto: Olav Skundberg

I tillegg ble URL-en distribuert via Twitter og Facebook så vi fikk en del andre seere i tillegg, blant annet vår egen rektor.

Teknisk var sendingen ikke perfekt, men det kan den heller ikke forvente når den skal være "snar". Plassering av iPhonen bak i salen var ikke den beste med mange publikummere i forgrunnen av bildet og selve scenen langt der borte i de fjerne. Men trøsten er at slik oppleves det også av de som sitter langt bak i salen. Kollegaene våre på AITeL hadde iallfall bare godord å si. De hadde fått med seg det aller meste av det som skjedde. Lyden var også ganske god. Det var fullt mulig å få med seg alt som ble sagt.



Har du prøvd noe lignende, eller har du planer om lignende? Legg gjerne inn en kommentar slik at vi kan utveksle erfaringer.

Om vurdering og tilbakemelding

Av: Robin Munkvold, HiNT

Vi har i tidligere prosjekter jobbet en del med medstudentvurdering (peer review / peer assessment) og sett på hvordan dette kan struktureres og motiveres for i en undervisingssituasjon (se blant annet assess2010.wikispaces.com). Kan vi bruke snarfilm for å demonstrere og motivere for denne type arbeid også?

Med utgangspunkt i http://www.strath.ac.uk/learnteach/learning/ og videre klikk inn på f.eks http://www.strath.ac.uk/learnteach/learning/students/assessfeedback/ finner vi blant tips for hvordan studenter skal kunne skal få best mulig effekt på læringen (Make your feedback work for you) – med utgangspunkt i ulike tilbakemeldinger (og tilbakemeldingsformer). Her setter de blant annet opp ordet FEEDBACK og legger inn setninger bak hver bokstav:

• Find out what is required
• Exchange ideas with peers about criteria and approach
• Evaluate your own work
• Discuss the feedback you receive
• Be proactive in giving and seeking feedback
• Ask for the feedback you want
• Create study groups for feedback conversation
• Keep a note of feedback, reflect and act on it

Nettstedet http://www.reap.ac.uk/ er bygd opp med utgangspunkt i prosjekter som REAP (Re-engineering Assessment Practices Project) og PEER (Peer Evauation in Education Review). Nettstedet er bygd opp av en David Nikol. Via dette nettstedet lenkes det også opp til en del ressurser på "peer review", deriblant en del verktøy som skal støtte opp omkring administrering av dette (se http://www.reap.ac.uk/PEER/Software.aspx). En fin videosnutt på dette: http://www.cs.auckland.ac.nz/~j-hamer/Aropa-the-movie.html med påfølgende artikkel: http://www.cs.auckland.ac.nz/~j-hamer/peer-assessment-using-Aropa.pdf

Krysspost: Studentene lager video

Dette innlegget er originalt postet på http://blogg.itfag.hist.no men passer så godt her tematisk sett at jeg kryssposter

Av: Svend Andreas Horgen, HiST

Studentene i 2.klasse i faget Samarbeidsteknologi fikk i øvingsoppgave å lage videoer om temaet Samarbeid på nettet. De skulle utforske verktøy som Skype, Etherpad, Adobe Connect, Google Docs og liknende, og sette inn i en profesjonell sammenheng. Oppgaven lød:

Dere skal lage en video som presenterer et eksempel på god bruk av samarbeidsverktøy. Videoen må ikke være mer enn 5 minutter lang. Det kan være vanskelig å begrense seg til bare 5 minutter, så her må dere planlegge godt. Husk at målgruppen ikke kan noe om samarbeidsverktøy, så dette må kommuniseres godt. Dere må gjerne være kreative.

Ordet "kreative" var smart å ta med, for du verden, her var det mye kreativt og bra! De bidragene hvor studentgruppen har gitt samtykke til at filmen kunne vises, er inkludert under (se gjerne i fullskjerm).







Tror du dette var lærerikt, og kan produktene være til nytte for andre? Har du innspill, så er det som vanlig veldig kjekt med kommentarer.

MAKVIS for video

Av: Bent Kure, UiO

Vi må ha fokus på å bruke video på de områder hvor video har et fortrinn. Hvor har så video sin fordeler? Det kan være nyttig å knytte dette til MAKVIS:

Motivasjon
I en hverdag som ofte er preget av tekst, tekst, tekst og ord, kan en video virke motiverende, enten på grunn av selve innholdet (interessant, morsomt m.m.) eller pga selve mediet.

Aktivitet
Lineær video er jo i seg selv ikke aktivitetsfremmende, med mindre innholdet på en eller annen måte oppfordrer til eller fører til aktivitet. En video med dertil knyttet oppgave, kan på en fin måte føre til en eller annen form for aktivitet. I denne sammenheng er det viktig å tenke på aktivitet som noe mer enn fysisk aktivitet, men også ha fokus på det jeg liker å kalle kognitiv aktivitet. Det vil si at det skjer en aktivitet oppe i hodet, i de små grå, at studenten tenker, reflekterer, vurderer, sammenligner, analyserer, skriver eller formidler egen kunnskap til andre. Det er i stor grad gjennom slik kognitiv aktivitet at læring skjer.

Konkretisering
Video egner seg godt til å konkretisere reelle forhold, som prosesser, hvordan ting skjer, teknikk, bevegelser, fenomen m.m. Der hvor video har en klar fordel er å vise menneskelige forhold, væremåter og egenskaper. Den egner seg til å få frem det unike ved f.eks. menneskelig kommunikasjon, hvordan barn leker, hvordan en samtale kan mistolkes, hvordan man skal veilede, - få frem følelser, holdninger m.m. Ikke bare gjennom ord, men gjennom kroppsspråk.

Variasjon
Video kan også brukes for å skape variasjon i undervisningen. Variasjon i seg selv er ofte en god ting. Motivasjon og variasjon hører ofte sammen, og kan i mange tilfeller skape interesse, i en studiehverdag fylt av tekst, ord, men lite bilder. Men vi skal huske på at vi på dette området har med en meget bevisst målgruppe å gjøre, en målgruppe som har vokst opp med knallgode filmer, MTV, YouTube, m.m. og som stiller store krav til kvalitet. Alex Strømme kan ikke måle seg mot disse, om vi skal legge vanlige kriterier til grunn, men de har sin sjarm, sin stil, sin egenhet, jo nesten sin egen dogmestil, som ser ut til å slå til. Hvis han har oppnådd at studentene hans åpner siste video for å se hva Alex har funnet på denne gangen, så har han oppnåd noe. Her er et par eksempler på videoer han har laget:

• Studenter inspireres til å komme på forelesning
• Starte diskusjon

Individualisering
Viktig prinsipp for læring, og på dette området ser jeg ikke at video har så store fordeler sammenlinget med f.eks. det skriftlige. Ser vi derimot på video med opptak av forelesninger, er det klart at en slik video har klare fortrinn ved at hver enkelt kan spille av, uavhengig av tid og sted, når det passer han selv, spole tilbake etter behov og hoppe fremover i filmen. Men nå er det vel ikke slike filmer som dette prosjektet skal ta opp.

Samarbeid
Her slir spørsmålet i hvilken grad en video kan stimulere eller føre til mer samarbeid mellom studentene. Kanskje ikke videoen i seg selv, men en oppgave i tilknytning til videoen: "Se denne videoen sammen med to medstudenter, sett dere så hver for dere i to minutter og skriv ned de tre viktigste problemstillingene dere finner (viktig med noe individuell jobbing til å begynne med, slik at alle får tenkt SELV). Kom så sammen, presenter det som dere skrev ned, og bruk 20 min på å drøfte dere frem til hvilke tre problemstillinger i priorotert rekkefølge som er viktigst. Presenter resulatet på nett e.l. ?"


Har du andre tanker eller eksempler på bruk av video som passer inn i MAKVIS-modellen?

Snarfilm-prosjektet er i gang

Av Geir Maribu, HiST

Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Handelshøyskolen BI har startet et prosjekt for bruk av videosekvenser i læringsaktiviteter. Prosjektet er støttet av Norgesuniversitetet. Idéen er at videoer skal være en integrert del av læringsaktivitetene. Ta en kikk på filmen for å vite mer om hva det dreier seg om og for å få demonstrert hvordan vi tenker oss at videoer kan lages.



Ja, fikk du sett filmen? Den sier kort noe om hvilke tanker og ideer vi har i prosjektet. Samtidig er den også en liten demo på hvor enkelt det er å lage filmer til bruk i læringsaktiviteter.

Følg med videre i denne bloggen. Den vil i hovedsak være en videoblogg der det vi ønsker å formidle sies via videosekvenser. I tillegg kommer vi også til å vise eksempler på videoer og hvordan disse tenkes brukt i læringsaktiviteter.

Hva synes du? Har du erfaringer med bruk av video i læringsaktiviteter? Kom gjerne med kommentarer eller tips. Vi er interessert i alt som rører seg innen feltet.