tirsdag 15. januar 2013

Studentproduserte videoer

Av: Bent Kure, UiO

Dette innlegget ble opprinnelig postet på Bent Kures blogg, men er krysspostet her etter avtale med forfatteren.

Studentproduserte videoer - Kan læreren bruk dem i undervisningen?
Det blir stadig mer vanlig at studenter som en del av sin utdanning lager video. Det er flere lover og avtaler som regulerer bruksretten til studentproduserte videoer, og det er ikke enkelt å gi helt klare og eksakte svar på alle tilfeller som en lærer kan komme opp i eller som kan oppstå. I det følgende har vi kort prøvd å komme med noen tommelfingerregler som sier noe om dette. Dersom du som lærer holder deg til disse reglene, bør du være på den sikre siden.

1.    Hvem eier en video som er laget av studenter?
Den som lager et åndsverk (f.eks. en video) har opphavsretten til videoen, dvs eiendomsrett og bruksrett, med mindre noe annet er avtalt. Lov om opphavsrett: «§ 1. Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket». På delrett.no står det videre: «Den som lager verket har opphavsretten til verket. Opphavsretten omfatter blant annet retten til å offentliggjøre og publisere verket og fremstille flere eksemplar av verket. Opphavsretten gjelder uansett alder. Mindreårige får følgelig opphavsretten til de verkene de lager.»
Tommelfingerregel: Studentene har opphavsretten til egne videoer

2.    Hvem kan bruke en video som er laget av studenter?
Det er studenten(e) som har laget videoen, som bestemmer hvem og hvordan den kan brukes. Dersom læreren ønsker at videoen skal vises som en del av undervisningen, må studenten ha gitt sitt samtykke til dette.  Det er studenten(e) som også bestemmer i hvilken grad, når og hvor den kan vises. Studentene må gi sitt samtykke frivillig.
Tommelfingerregel: Skolen eller læreren må ha tillatelse fra studenten til å bruke videoen som en del av undervisningen

3.    Må avtalen være skriftlig?
 Avtale om bruk kan gjøres på forhånd eller etter at videoen er laget. Det kan avtales skriftlig eller muntlig, da en muntlig avtale er like bindende som en skriftlig. Skriftlige avtaler har den fordel at de kan dokumenteres, og blir derfor mindre gjenstand for diskusjon eller uenighet om hva som er avtalt. En bekreftelse på e-post vil som regel være tilstrekkelig.
Tommelfingerregel: Avtalen bør være skriftlig

4.    Kan skolen ha en generell klausul om bruksrett til studentproduserte videoer?
En avtale kan også inngås som en del av større avtale, f.eks. som en del av en avtale om studieplass for en student. En avtale om studieplass kan f.eks. inneholde en passus om at eventuelle videoer som studenten lager som en del av studiet, er skolens eiendom eller at skolen har rett til å bruke dem som en del av undervisningen. Det er flere forhold som taler for at en slik avtale ikke vil være gyldig. For å være på den sikre siden, bør skolen derfor ikke basere seg på en generell avtale om at skolen kan bruke studentproduserte videoer.
Tommelfingerregel: Skolen bør ikke ha generelle avtaler om at de overtar bruksretten

5.    Kan skolen på noen måte kreve at de kan bruke en studentvideo?
Dersom det inngås en avtale om bruk av en video så må den være inngått helt frivillig og uten noe for press eller krav fra skolens side. Datatilsynet har i brev til Høgskolen i Vestfold den 19. april 2012 lagt til grunn at i utgangspunktet må "publisering av arbeider på Internett […] være frivillig og basert på informert samtykke". Datatilsynet skriver også i samme brev at "[…] Datatilsynet er av den oppfatning at det å pålegge en student å publisere sine arbeider og presentasjoner for en større krets av personer er et inngrep i vedkommendes selvbestemmelse. Publisering av egne arbeider bør derfor være frivillig. De skriver også at samtykket må være utrykkelig, det vil si studenten må gjøre en faktisk handling for å samtykke.
Tommelfingerregel: Avtalen må være helt frivillig og skriftlig

Lenker:
Norgesuniversitetet - DelRett har en egen tjeneste om opphavsrett. Her finnes mye spesifikk informasjon om opphavsrett m.m. knyttet til undervisning og du kan stille spørsmål til advokaten. www.delrett.no
/Mest aktuelle er kanskje disse to
Se også: http://delrett.no/sporsmal/hvem-har-rettighetene-til-studenters-og-elevers-digitale-verk
Se også: http://delrett.no/sporsmal/fraskrive-seg-rettigheter-til-eget-arbeid

fredag 28. desember 2012

Snarfilm er månedens NUV-prosjekt

Månedens prosjekt på Norgesuniversitetet sine websider er Snarfilm! Les mer på http://norgesuniversitetet.no/node/5360. Godt nytt snarfilmår fra alle oss i prosjektgruppen :-)

fredag 2. november 2012

Ny versjon av Screenflow

Av: Svend Andreas Horgen, HiST

Screenflow er et program for å gjøre skjermopptak på Mac. Etter at Screenflow ble lansert for noen år tilbake, kom Camtasia for Mac, og siden den gang har de knivet om å tilby best funksjonalitet.

Nå har Screenflow kommet i versjon 4. Jeg bruker Screenflow, så jeg er selvsagt veldig spent på mulighetene og om det er verdt å oppgradere. Det ser ut som at forbedringene faktisk kan passe godt inn i en snarfilm-sammenheng. På listen over what´s new kan vi lese:

  • Såkalte "nested clips" gjør det mulig å gruppere klipp og redigerte elementer som hører sammen. Du kan lage deg små maler som vil gjøre det enklere å gjenbruke redigerte sekvenser. I snarfilm-sammenheng kan dette bety for eksempel å sette inn start- og slutt-sekvens i en film på en superlett måte, noe som bidrar til at du lager mer "profesjonelle filmer" uten å måtte bruke tid på det. 
  • Støtte for undertekst, såkalt "closed caption". Dette kan både gi undertekster på mp4 og også på videoer du laster opp til YouTube. Dette er genialt. Ikke bare for hørselshemmede, men også om du vil at videoene skal kunne ses uten lyd, noe som kan være relevant i klassesammenheng. Da slipper studentene å bruke headset. 
  • Raskere eksport av filmer når du har redigert ferdig. Det skader ikke! 
  • Lett å bruke grønn-skjerm (eller andre farger) for å klippe ut video av deg selv og lime inn bak for eksempel et bilde eller en annen video. Kan være en stilig effekt å bruke. 
  • Nye og bedre effekter til bruk på videobildene og lyden. Ikke veldig viktig, men kan være kjekt å ha. 
  • Mulighet for å lenke inn medie-elementer (lyd og video) i stedet for å kopiere inn. Kan bidra til å holde harddiskforbruket nede størrelsesmessig, og gjør at du kan endre ting utenfor Screenflow slik at det får effekt inne i Screenflow. Dette er både fleksibelt og skummelt, men jeg antar at som standard kopieres ting inn mens de som vil kan velge å lenke ting inn (og da vet man trolig hva man gjør). 
  • Tidsbasert opptak, som gjør at en opptak slutter når du ønsker det. Jeg skulle gjerne sett at opptaket også kunne starte når jeg ønsker det, men det ser ikke ut til å være med. Uansett er automatisk avslutning av opptak for eksempel nyttig når du tar opp et webinar. Det betyr at du kan starte et opptak og så gå fra maskinen og gjøre andre ting siden Screenflow stopper opptaket når du ønsker det. 
  • Bedre navigasjon i redigeringsmodus, hurtigtaster og liknende. Små detaljer som mulighet for å sette standard tidsvarighet for overganger og tekstbokser, og å lime inn et eksisterende klipp i tidslinjen uten å selv måtte lage plass til det først, gjør at en sparer mye tid. Slike ting har jeg brukt mye tid på i redigering av mine videoer, så jeg ser fram til at redigeringsprosessen kan bli mindre tidkrevende. 
Hvilket skjermopptaksprogram bruker du? Hvilken funksjonalitet setter du mest pris på? 

mandag 15. oktober 2012

Action camera

Av: Line Kolås, HiNT


Det finnes ulike kameratyper for snarfilm. Så langt har vi stort sett brukt mobiltelefonens kamera og webkamera, i tillegg til screencast-programvare. Det selges imidlertid stadig flere "action camera", og da stiller vi oss straks spørsmålet: Hvordan kan vi bruke disse kameraene i undervisningssammenheng?

Et "action camera" har ulike festeanordninger slik at kameraet kan festes til f.eks en hjelm, en sykkel osv. Det er laget for å tåle en støyt og til å være med der det skjer. Noen av kameraene kan også brukes under vann.

Vi har ved HiNT (Høgskolen i Nord-Trøndelag) testet ut 2 ulike kamera: Contour + og GoPro HD Hero 2. Begge kameraene gir god video, og konklusjonen vår er at det kommer mer an på hvilke festeanordninger man har, enn hvilket kamera man velger av disse to. Til begge kameraene kan man kjøpe til festeanordninger for ulike underlag og ulik bruk. Siden kameraene skal være med "der det skjer", bør festeanordninger sjekkes grundig før start - det er ikke arti å miste kameraet i fart...

Vi legger ved 2 videosnutter som viser forskjellig bruk av action camera:

1. I filmen nedenfor er action cameraet festet på et barn, noe som gir mulighet for å observere barns lek på en ny måte (brukt til elever som går på barne-og ungdomsarbeiderfag (videregående skole)):



2. En alternativ vinkel på filminga gir en arti snutt:



Filmen ble tatt opp i oppstartsuka for studenter på studiene "Multimediateknologi" og "Spill- og opplevelsesteknologi" ved HiNT.

Har du erfaring med actionkamera?

mandag 8. oktober 2012

Velg sti i videoen

Av: Svend Andreas Horgen, HiST

Du har kanskje hørt om muligheten til å lage videoer med klikkbare områder som tar deg til alternative handlinger basert på hva du velger underveis. Dette er mulig å få til blant annet via YouTube.

Her er et morsomt eksempel hvor en person søker jobb via video (fant denne via Dinside). Når filmen kommer til "ja" og "nei, så velg først "nei" og deretter "ja", og til slutt kan du se hele sekvensen. Virkelig kreativt. Kanskje det setter i gang en del tanker også hos deg om hvordan denne formen for  video med ulike veivalg kan brukes også i undervisningen?



Har du eksempler på videoer brukt i læring som bruker denne teknikken?

torsdag 27. september 2012

Opptak fra webinar om snarfilm

Av: Svend Andreas Horgen, HiST

Fikk du ikke med deg dagens webinar om snarfilm? Vi gjorde opptak som du kan se her: https://connect.uninett.no/p1t80izi7mm/. Merk: Opptaket er ikke en vanlig film, men en avspilling av det som skjedde i Adobe Connect. Opptaket er 1 time og 25 minutter langt, men du kan spole om du vil det:

  • Line om "Hva er snarfilm" (0 - 16 min)
  • Anette om "Teknisk, hvordan lage og bruke snarfilmer" (16 min -  40 min)
  • Geir om "Studenter ser på video og retter sine egne øvinger" (44 min - 58 min)
  • Line om "Eksempler på snarfilm" (59 min - 1 time 16 min)

Det er tydeligvis stor interesse for snarfilm. Vi er veldig fornøyd med antall deltakere på webinaret (på det meste var det over 40 deltakere og de fleste var med hele veien). I tilbakemeldingsskjemaet vi sendte ut på slutten, svarte noen at tidspunktet ikke var det beste. Kl 13 blir for tidlig, så kanskje en bør prøve et senere tidspunkt neste gang. Vi kunne også informert mer detaljert og i bedre tid om webinaret.

Her er et skjermbilde fra webinaret som viser hvordan det typisk ser ut og ulike elementer (klikk for større versjon):
Eksempel på hvordan et webinar-rom i Adobe Connect kan settes opp med funksjonalitet som bidrar til å skape aktivitet underveis. 

Dette er første gang vi har fått skikkelig til bruk av video med lyd i et slikt webinar. Om du deler din skjerm via vanlig skjermdeling og spiller av for eksempel en YouTube-video, så blir ikke lyden med. Trikset for å få med lyd er å lage en mp4-fil av videoen du skal spille av, og laste opp i en såkalt "Share document". Da kommer videoen i et vindu hvor foredragsholderen kan starte avspillingen. Deltakerne ser og hører lyd inntil videoen stoppes av foredragsholderen. Du kan se eksempel på 1 time og 4 min uti opptaket for å se hvordan det fremstår for tilhørerne.

Underveis prøvde vi også å aktivisere deltakerne med for eksempel polls (avstemninger) og små uformelle tilbakemeldinger via "Raise hand"-knappen. Det kom en del refleksjoner, idéer og spørsmål i chatvinduet. Det er likevel rom for enda mer aktivitet og mindre formidling i denne type webinarer om en planlegger godt.

Uansett om du deltok eller ikke, så håper vi du benytter anledningen til å se på nettstedet vårt http://snarfilm.no. Følg også med på denne bloggen fremover for enda mer erfaringsdeling. Det kan være vi drar i gang enda et webinar om videoproduksjon utover høsten - får se hva det blir tid til. Meld deg gjerne på webinar-varsling så får du e-post om nye webinarer du har interesse av.

Har du lyst til å lese mer om webinar som form, så sjekk ut alt vi har skrevet om webinar tidligere på itfag-bloggen.

Vil du ha flere webinarer om snarfilm? Legg gjerne igjen en kommentar.

tirsdag 25. september 2012

delrett har mange flotte videoer

Av: Svend Andreas Horgen, HiST

Det er laget et flott nettsted om deling og opphavsrett som heter delrett.no. Der finner du mye nyttig informasjon, og nettstedet er både visuelt tiltalende og ryddig å finne fram på.

Relevant for snarfilm er at de har laget noen humorfilmer som er verdt å se. Her er et eksempel



Det som slår meg er at delrett er et viktig nettsted som mange lærere bør kjenne til. Det er derimot mange andre slike nettsteder, men det er et problem å nå frem i jungelen av informasjonen. Her har delrett (ved Norgesuniversitetet og Senter for IKT i utdanningen) gjort tre geniale ting etter min mening:
  • De har laget et skikkelig godt nettsted, hvor både innhold og presentasjon er av topp kvalitet
  • De bruker video i formidlingen av budskapet sitt
  • De bruker humor for å spre nettstedet via sosiale medier. 
For det som skjer når denne type videoer dukker opp, er at de deles. De er morsomme, men har en seriøs undertone. Videoene ses gjerne på YouTube, men siden Delrett har lagt inn en tydelig henvisning til nettstedet delrett.no i videoene, og holder en rød tråd i alle videoene, så drar de trolig trafikk til nettstedet sitt. Den som ser en video har lyst til å se flere, og trolig til slutt besøke nettstedet. Jeg startet med å se en, og endte opp med å ha sett nesten alle, og også vært innom delrett et par ganger underveis.

Jeg synes derfor dette er et godt eksempel som vi kan ta med oss i snarfilm-sammenheng. Det er tydelig at delrett har brukt en del ressurser på å leie inn humoristisk anlagte personer og profesjonelle kamerafolk for å få et best mulig resultat.

Men hva med oss andre? Kan vi som vanlige lærere klare å lage noe slikt selv? Hvor viktig er (gjennomtenkt) bruk av humor for å formidle et budskap og nå fram i sosiale medier? Hvordan kan humor brukes for å trigge, motivere og engasjere studenter/elever?